Morgenen etter

Hater slike morgener hvor jeg føler med stappa. Morgenen etter en dag med fråtsing. Jeg føler meg tjukk og forstappet. Hater følelsen av å være full. Full av mat. Hater å måtte løpe på do fordi all maten vil ut. Ferdig fordøyd. Fettet har allerede lagt seg på magen og lårene. Hater morgenen hvor jeg ennå er mett etter gårdagen og jeg føler meg oppblåst og tjukk.

Liker ikke de dagene jeg ikke klarer si nei til meg selv og være sterk. «Bare ett kakestykke til går vel bra?» Men det blir som regel ikke bare ett, men kanskje to. Blir tre kakestykker til sammen det.. Og da har jeg allerede gått over grensen. Vært svak. Så hvorfor ikke fortsette? Så da blir det litt potetgull også. Og kanskje sjokolade om vi har det, eller noe annet som frister og jeg ikke har spist på lenge. Dagen er fucket opp uansett.

Så får jeg skikkelig dårlig samvittighet og føler meg svak og mislykket. Og feit. Går til sengs med tanke om at i morgen skal det gå så mye bedre.

Så våkner jeg morgenen etter og blir igjen påminnet gårsdagens feast. Etegilde. Fråtsing.

Spiser frokost.
Har på treningstøy. Gremmes over magen og lårene, de MÅ ha blitt tykkere. Faen.
Jogger en runde eller går en lang tur.
Planlegger dagens måltider og smiler over at jeg nok klarer å holde meg under målet. Så er jeg på å spise lite igjen, være sterk. Og håper det er lenge til neste gang jeg glipper.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Kropp, Mat, Syk, tanker, trening. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Morgenen etter

  1. Lammelåret sier:

    Veldig tungt å ha det sånn.

    Håper bedre dager snart kommer!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s