Berg og dalbane

Føles som jeg sitter i en berg og dalbane. Både matmessig og følelsesmessig. Jeg har vært bortreist en uke og kostholdet har gått så fint. Har spist meg god og mett på lavkarbomat og ting begynnt å stabilisere seg og jeg har ikke hatt ulvehunger eller sukkersug.. Jeg har tro på at dette er en måte for meg å bli kvitt spiseforstyrrelsene mine.

Hadde brukt tid på de siste dagene før jeg kom hjem å skrive handleliste for ting som passet til kostholdet mitt. Men jo mer det nærmet seg hjemreise, jo mer triste tanker fikk jeg. Tanker om å være alene, trist og spisetrang. Jeg visste huset ville være helt tomt og etter å ha vært blant mange hyggelige mennesker så lenge grudde jeg meg til hjemkomsten. Jeg stoppet på butikken en halvtime unna. La ting etter ting fra handlelisten i vognen. Gode, friske råvarer. Gledet meg til den gode maten jeg visste jeg ville spise med god samvittighet.

Så snek tankene om ensomhet seg sakte på. Hele kvelden alene.. Den ene tanken gikk over den andre og spisetrangen ble sterkere. Lyst på både is, sjokolade, smågodt, chips, boller og enda mere is. Stod i mot.. lenge.. Gikk forbi smågodthyllen flere ganger, gjennom chipsavdelingen minst to ganger. Men la ikke annet enn nøtter i vognen. Forbi isdisken en, to tre ganger. Tankene kvernet. Skal jeg gi etter eller klarer jeg å være sterk. Mest hadde jeg lyst til å kjøpe inn både is, sjokolade, smågodt og chips og binge og bare bli ferdig med det. Tilslutt endte jeg opp med sjokolade og is. En ny sjokolade jeg har hatt lyst til å smake. Slukøret pakket jeg varene og reiste hjem. Til et mørkt, kaldt stille og forlatt hus. 

Pakket ut varene. Varene som skulle være så lystbetont å fylle skapene med.

Jeg fant meg et pledd og satte meg til i sofaen, fant ett eller annet suppeprogram på tven. Og spiste is. Smakte på sjokoladen først. Så spiste jeg opp isen. Nesten uten å smake. så spiste jeg litt mer sjokolade ennå jeg ikke syntes den var noe god. så var jeg så dum å varme seks boller fra fryseren. Og spiste de. Skyldte ned med cola. Og spiste litt mer sjokolade.

 

Så nå sitter jeg her. Kvalm. Trist. Og like ensom, om ikke mer, som før etegildet.

Jeg må lære meg nå at spisingen min ikke fjerner følelsene. De forsvinner ikke. 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s