Jeg innser det mer og mer. Hvordan spiseproblemene mine ter seg. Hvordan spisemønsteret mitt er. Eller, hvordan det ikke er. For det er ikke noe mønster. Ingen rytme. Bare kaos. I det ene øyeblikket hiver jeg innpå det jeg kommer over. I det neste gremmes jeg. I det neste igjen spiser jeg enda mer. Dagen etter kan det være annerledes igjen. Jeg vil ikke spise, og spiser så lite som mulig gjennom hele dagen. Noen kvelder spiser jeg. Litt. Passe. Mye. Eller altfor mye. Andre kvelder legger jeg meg sulten. Det er ikke noe mønster. Bare kaos.

Jeg merker på kroppen konsekvensene av spisemønsteret kaoset. Er slapp og trøtt flere dager. Tung i kroppen og jeg har vondt. Treningsiveren og innsatsen går opp og ned. Jeg er mye kvalm, svimmel og oppblåst. Vondt i magen og vekslende diaré/forstoppet. Eller sulten..

Vil ikke ha det sånn her..

Jeg blir mer og mer klar over at dette ikke er noe bra. Prøver å se hvordan jeg kan løse det, og med hvem. For jeg har innsett at jeg trenger hjelp, jeg klarer ikke dette alene. Men tanken er veldig skremmende.

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Sånn går no dagan

Det rusler og går.

Var bortreist forrige uke i forbindelse med jobb. På en helseinstitusjon. Det var godt både for kropp og sjel selv om jeg var der på jobb. Masse frisk fjelluft, hyggelige mennesker, litt trening og god (og sunn) mat.

Jeg bestemte meg noen dager før jeg dro at jeg skulle endre kostholdet mitt og at de dagene der ville være fine til å starte med det. Borte fra fristelsene hjemme og langt å gå til butikken om suget skulle bli for stort.

Og det gikk veldig fint. Klarte å spise fornuftig alle dagene, veldig lett når en har så god tilgang på god og variert mat med frokostbufeet, stor lunsjbuffet til lunsj, nesten som hjemmelaget mat til middag og en helt grei kveldsmat. Fikk ingen cravings i løpet av uken, bortsett fra at jeg plutselig midt i uken fikk lyst på grilla kylling (skjønn det den som kan).

Jeg så det ville bli en utfordring når jeg kom hjem. Både det å fortsette å spise like variert, og det å ikke komme tilbake til gamle spor med å la være å spise, eller spise ALT. Men forberedte meg så godt jeg kunne.

Helgen hjemme gikk fint, hadde besøk av armkroken og det er alltid godt. Jeg fikk også fortalt han litt om tanker/følelser jeg har og det gjorde godt. Har ennå ikke fortalt han om spiseforstyrrelsene men jeg kjenner på meg at det kommer snart. Jeg begynner å modnes til å si det også til andre rundt meg.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kroppen er rar

Nå etter å ha fått stabilisert matinntaket mitt litt (mindre overspising og bedre til å spise opp mot kaloribehovet kroppen min har) kjenner jeg på kroppen at jeg blir veldig daff. Selv om jeg har hatt mange grønne dager lyver skjemaet litt for de fleste av de har jeg gått i kraftig kaloriunderskudd.

Den siste uken har jeg derfor fokusert ikke bare på å ikke overspise men også på å ikke gå i kaloriunderskudd. Og jeg kjenner jeg har kommet i en god balanse.

MEN; Jeg har imidlertidig kjent på at kroppen min ikke har vært helt komfortabel med endringene, jeg føler meg daff og sliten, irritabel, har vondt i muskler og ledd, er hoven og har vann i kroppen, og jeg har fått et kraftig kviseutbrudd. Jeg har prøvd å finne ut hvorfor. Tankene gikk på at den ikke likte kalorier men fornuften min (ja jeg har litt innimellom) slo inn og fikk meg til å forstå at DET ikke er problemet. Fikk meg allikevel til å undre.

Men i går forstod jeg endelig! Det er karbohydratene.

Når jeg kikker gjennom hva jeg har spist ser jeg mengden at karbohydrater har økt og da kjente jeg det igjen fra før. Har hatt samme reaksjonen før, den gang gikk det så langt at det ble satt i gang full utredning i forhold til me/revmatisme osv. (Det sier litt om hvor kraftig det påvirket kroppen min) Før jeg begynte med lavkarbo og symptomene forsvant!

Derfor skal jeg nå redusere karbohydratene i kosten min. Jeg vet det blir tøft, spesielt de første dagene, men jeg vet hvilke gevinster det gir meg og da blir det lettere. Også skal jeg ikke ekstremt ned i inntaket.

Skal på et opphold på en helseinstitusjon i forbindelse med jobb fra i morgen til fredag, her vet jeg det kun serveres sunn og fornuftig mat og sukkerfristelsene er langt unna. Ser på neste uke som en god kickstart, en slags detox. Prøvelsen kommer først til helgen når jeg skal hjem.

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

*STOLT*

Jeg klarte det!

Jeg klarte å la godiset ligge i skapet URØRT (ubinget) helt siden onsdag.

Jeg klarte å forsyne meg med passe mengde. Ikke for mye, og ikke for lite. Passe.

Jeg klarte å kjenne på når jeg var mett. Når det var nok.

Jeg klarte å stoppe før kvalmen tok meg.

Jeg klarte å smake på de forskjellige smakene. Surt. Salt. Søtt.

Jeg klarte å la være å binge selv om det ble mer enn jeg først hadde planlagt. Det var helt greit.

OG

Jeg har klar å ikke binge på en uke!

*stolt*Bilde

Publisert i Mat, prøvelse, Syk | 1 kommentar

Bingetrigger

Det har snart gått en uke siden den største bingen min noen sinne. Brukte hele helgen på å komme meg igjen. Det skremte meg sånn at etter det har jeg ikke hatt noen bingetrang (og langt i fra lyst) i det hele tatt.

Vet fra før at suget oftest kommer etter en ukes tid, eller like etter helg. Har klart å holde suget unna siden denne helgen og nå nærmer det seg helg igjen.

På grunn av jobb får jeg ikke handlet noe i helgen, derfor måtte helgehandlingen taes i dag. Vet jeg får lyst på sjokolade og chips i helgen så da måtte jeg få kjøpt det i dag. Hadde jeg latt være er jeg redd suget etter det hadde blitt for stor etter helgen = redd for å binge. Derfor måtte jeg kjøpe det i dag.

Og det ligger der i skapet. Normalt sett ville det vært en kraftig bingetrigger og det ville ikke fått ligget i skapet lenge, men nå kjenner jeg at jeg har litt mer kontroll og er 100% 98 % sikker på at jeg klarer å la det ligge til fredag/lørdag. Jeg har jo tross alt masse godteri der som har ligget urørt (les: ubinget) i snart to uker. Så da må jeg jo klare å la sjokoladen og potetgullet ligge i fred også.

Er fast bestemt på å klare det. Har lagt bort fokuset på at det er der, lettere å ikke spise det om jeg hele tiden tenker «skal ikke spise det, SKAL ikke spise det». Det er å be om å binge.

20140312-183110.jpg

Bilde fra helgehandlingen, masse annen god og sunn mat var allerede i posene.
Jeg skal ikke spise alt helgegodtet selv/denne helgen. Får besøk og skal dele litt og mesteparten skal få lov å ligge enda lenger i skapet.

Blir som en slags test. En test av hvem som har kontrollen; sjokoladen eller meg. Synes allerede det er godt å kjenne på at jeg VET sjokoladen er der men at jeg allikevel ikke føler suget. Bingetrangen er ikke der.

Vi lære meg det.
Å kunne unne seg EN bit (eller to for den saks skyld) i blant bare fordi man ha lyst. Uten å tenke at det velter hele lasset.
Å kunne kose seg med helgegodt i helgen (og ikke binge det flere kvelder i uken, for så å spise det i helgen og få dårlig samvittighet).
Å kunne ha ting liggende i skapet uten at bingetrangen dukker opp.
Å kunne stå i mot suget om det skulle komme.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

20 uker

20 uker.
20 uker på å snu trenden.
20 uker på å bli frisk.
10 uker på å slutte med binge/sulting og komme til idealvekten min, deretter 10 uker til på å se at jeg klarer å holde. Klare å ikke binge, ikke sulte, holde vekten. 20 uker. Kjennes lenge ut. Men jeg tror jeg trenger det. 20 uker på å bli frisk.

Jeg lagde meg en slik plan. Målet var å lære å spise normalt. Godta at det er greit å kose seg med mat. Slutte å ha dårlig samvittighet. Bli kvitt periodene hvor jeg sulter meg. Bli kvitt periodene hvor jeg overspiser. Finne en balansegang midt i mellom et sted. En sunn balansegang. En varig belansegang. Spise normalt, ikke binge, ikke sulte. Ikke veie meg like ofte. Ikke la vekt, kropp, kalorier og mat være en så stor del av hverdagen min.

Det har gått bra hittil. Har hatt dager jeg har binget. Og dager jeg har sultet. Men ikke på langt nær i den grad det var før. I over en uke var jeg syk og mat tok ikke like mye plass som til vanlig. Da spiste jeg det som fristet for å få i meg nok næring og bli frisk. Binget ikke. Sultet ikke. Det var igrunn godt å slippe bekymringene men at jeg var kvitt problemene trodde jeg ikke. Og jeg hadde rett. Så fort jeg var kvitt influensaen røk jeg rett på en binge. Faen.

Samvittigheten går det ennå dårlig med. Merker jeg blir mer var på hva jeg spiser og drikker. Liker ikke metthetsfølelsen, mye fordi det minner meg om overspisingsperiodene mine. Synes det er vanskelig å vurdere hva som er normale porsjoner. Jeg sliter også med matlysten, har flere dager hvor absolutt ingenting frister. Og når jeg spiser blir jeg kvalm og frykter for å kaste opp. Ikke med vilje for har virkelig ikke lyst til å kaste opp. Mer som en angst for å kaste opp. Så da lar jeg være å spise det jeg sist ble kvalm av.

Jeg merker på kroppen jeg begynte å merke at jeg hadde klart å snu trenden. Klærne strammet ikke lenger som de begynte å gjøre. Hadde en lang periode med overspising fra før jul og til nyttår og det begynte å merkes på kroppen. Kjente meg tung og bluppete. Og vekta steg mer enn jeg var komfortabel med. Nå er jeg på vei til «komfortsonen» min vektmessig igjen og det kjennes godt. De siste dagene minner meg litt om perioden før jul, og jeg liker det ikke. Hatt flere dager på rad med binge. Toppet seg på torsdag. Hadde en binge større enn noen gang. Det skremte meg. Skal snart på en ukes treningsopphold og håper på å snu atferden enda litt da.

20 uker.
20 uker på å snu trenden.
20 uker på å bli frisk.
10 uker på å slutte med binge/sulting og komme til idealvekten min, deretter 10 uker til på å se at jeg klarer å holde. Klare å ikke binge,
ikke sulte,
holde vekten.
20 uker.
Kjennes lenge ut. Men jeg tror jeg trenger det.
20 uker på å bli frisk.
Snart er det gått 10. Er jeg frisk nå?

20140309-081831.jpg

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

SMS

«Hei vennen! Har du det bra?

«Ærlig?»

«Ja, selvfølgelig.»

«Da er svaret nei»

«Bare oppgitt, lei, frustrert,kaos,

ambivalent, tom, trist, lei, rådvill,

og enda litt mer frustrert. Men det

går nok over.»

«Hvorfor?

«Fordi»

«Det er jeg egentlig ikke klar

for å dele helt ennå

kjenner jeg.»

«Skulle ønske du var glad.

Håper du sier fra om det er noe

jeg kan gjøre»

«Jeg lover <3»

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar